Thirteen

En fulltreffer av en film om tenåringers livsfarlig korte vei fra rosa barnerom til sex, dop og rock 'n' roll. Og den er veldig, veldig langt fra en lek.

Det er grassat synd at denne livsviktige og susende sterke filmen om tenåringer har fått 15-årsgrense.

For dette er en av de meget sjeldne perler som ville treffe 13-åringene, 17-åringene og deres foreldre med samme eksplosive kraft. Samt enhver annen som noen gang har vært eller snart skal bli tenåring.

Direkte

Jeg kan ikke huske å ha sett en film som i denne grad tar ungdom på alvor.
Eller gjør det så direkte og presist, i en film som samtidig er like vital og vakker som den er skremmende og opplysende.Filmens voksenpersoner hjelper godt til ndash især Holly Hunter som en varm og småtøff alenemor. Av det slag som følger godt med i sine barns liv.
Men som også har sine egne anliggende, og ikke forstår dybden i tenåringens forandring før det så å si er for sent.

Nådeløst

De er nådeløse, de uskrevne regler blant dagens yngste tenåringer.
Ett sveipende blikk fra støvelspiss til hårsveis, og du er dømt over og ut - eller inn i den lokkende, usikre «varme» blant gjengens heteste.
Individualisten har harde kår, om hun ikke samtidig har den naturstridige trygghet som overgår gjengens, tidens, trendenes og de uklare lengslers samlede krysspress.

Rett på sak går «Thirteen». 13-årige Tracy vil inn i den indre krets rundt skolens hete Evie. Inngangskoden blir et tyveri.

Men det blir flere tester. Med raske, små skritt beveger Tracy seg stadig lenger inn i en verden av gutter, fjas, pynt og dop - vekselvis som dens berusende dronning eller dens håpløse lærling. Innerst er hun i kaos.
Nydelig viser filmen ungjenters nære, nesten erotisk betonte vennskap, og deres irrasjonelle blanding av sårbarhet og hensynsløs atferd.

Troverdig

Men sterkest tilbake sitter dette: Deres grenseløse behov for voksne, som faktisk kan VÆRE voksne. Nær å ligne med den druknendes behov for en klippe på det bunnløse, opprørte hav.

De svært unge jentene i hovedrollene gjør en fantastisk jobb, fjasefritt og troverdig til siste dop-dykk.En av dem - Nikki Reed (Evie) - har vært med på å skrive manus sammen med regissøren.Denne hypermoderne og velskapte film er innspilt på 26 dager og med minimalt budsjett.Her finnes kanskje også et clou: Har du allerede for lite, har du ingenting å kaste bort.

Det har heller ikke publikum. Nå er den her. La ikke muligheten gli forbi. Også til - kanskje - å kunne bli en klippe i havet

(anmeldelse hentet fra VG)

Personlig syn:

Jeg har sett denne filmen helt siden den kom ut og det er absolutt en av mine favoritter! Tracy viser seg å være ei god og søt jente som blir viklet inn i et nett av løgner, bedrageri, utroskap, uvennskap,løgner og dop. Nådeløst viser filmen den harde virkelighet blandt tenåringer og hvordan livet fort kan snus opp ned. Det er ingenting å si på de fabelaktige skuespillerprestasjonene på de to jentene. Filmer er også ekte og tro, etter min mening. Den rører noe ved meg som jeg ikke helt kan forklare. Jeg kan identifisere meg med hovedrollen og jeg kjenner meg dypt igjen i noen av disse utagerinene og jeg liker det. Jeg liker at det endelig er laget en film hvor man tør vise faka - tør stå for det som er sannheten i dagens samfunn.

Terningkast : 5