Hei alle sammen

Nå er det sanrt tid for høst igjen og det betyr masse lesing av bøker og filmtitting. Jeg ønsker at dere skal skrive mer på bloggen fremover. Jeg har forståelse for at den har lagt stille nå i sommer da folk er ute å reiser, jobber raret tider og slike ting. Men NÅ er det på tide å ta tak igjen hvis ikke ser jeg ingen poeng i dette. Så jeg skal blogge litt mer i morgen om filmer je har sett i sommer. Til da ;blogg,blogg.

Pans Labyrint

Etter en pause fra min side har jeg igjen tatt en titt i filmhyllen for å anbefale klassikere. Filmen jeg skal ta for meg i dag er Pans Labyrint. Dette er et virkelig mesterverk. Til "tross" for at den ikke er amerikansk er denne virkelig verdt å få med seg. Den kom ut i Norge i 2007, er spansk og går under genren grøsser. Personlig synes jeg ikke den er direkte skummel, men noen frysninger fikk jeg likevel.

Filmen handler om jenta Ofeila som elsker eventyr i en ellers nokså hard hverdag. Moren er gravid og syk i barsel, mens den nye stefaren er opptatt av å drepe lokalbefolkningen i krigen sin. Midt i dette finner Ofelia ut av at hun er tronarving i et kongerike under jorden, men for å få krav på tronen er det diverse oppgaver hun må gjennomføre først.

Dersom du liker filmer med eventyrfigurer, sagn og snodige vesner er dette filmen for deg.
Intense øyeblikk, spenning, grøss og en mystisk verden... trenger jeg si mer??

Aldersgrense 15 år.

Mean girls 1 vs. Mean girls 2

Når jeg var i tenårene kom filmen Mean Girls, med Lindsay Lohan som hovedrolleinnhaver. Den var forsåvidt litt morsom på den tiden, og belyser en "typisk" high school-struktur, med nerdene, sportsidiotene, dramagjengen og ikke minst the plastics.
Nå, mange år etter har Mean Girls 2 kommet, og med en søster i tenårene er man dømt til å få det med seg. Den er på ingen måte en fortsettelse av den andre, men omhandler noe av det samme. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var velig skeptisk, spesielt når jeg så at flere av skuespillerne var barnestjerner fra nåtidens disney channel. Men jeg ble faktisk positivt overrasket. Dette er en typisk chic flic-film, så hvis du ikke liker den slags anbefaler jeg deg å la være å se den. Hvis du derimot synes det er greit, vil jeg absolutt anbefale den. Kvaliteten på disse filmene har etter min mening ikke vært særlig god kvalitet på i det siste, men denne var faktisk ganske grei. Den viser deg viktigheten av å være seg selv fult ut, og å ikke la seg tråkke på av mennesker som rakker ned på andre bare for at dem skal føle seg bedre. Noe veldig typisk som de fleste kan huske fra grunnskolen/vgs.
Så tilbake til overskriften, så vil jeg definitivt stemme på den nyeste versjonen.

       
VS.

Layout

Kom gjerne med layout på mail til meg ; elisabethmpf@yahoo.no

Noen har klaget litt over den og ønsker at vi forbedrer den,noe jeg er helt enig i da dette bare var i oppstarten i mangel på noe bedre rett og slett :) Så kan vi ønske Steffen velkommen som skribler for oss :)

Produser :D

Jeg ser med glede at tallene viser litt mer enn sist. 129 besøkende, men her må vi få opp tallene og bli flinkere med å produsere litt innlegg :D om noen av leserne har tips de vil vi skl skrive om så kom med de i kommentarfeltet :) Mottas med takk.

Jeg ser også med gelde at vi har fått en følger. Her må vi jobbe med å få flere. Legg ut bloggen der du kan og promoter :)

Rått og vakkert

BOK: Chelsea Cain – Hjerterått (Aschehoug & co 2010)

Terning: 5

Påsken nærmer seg med stormskritt, men det er ingen vits i å utsette krimlesingen til da. Med Chelsea Cains bok i hus kan du vente deg spenning og kvalme du ikke har opplevd maken til på grunn av ei bok. Boken er kvalmende og grusom, vakker og fascinerende. Dette er den tredje boken i serien om seriemorderen Gretchen Lowell og etterforsker Archie Sheridan, og jeg priser meg lykkelig for at den fjerde kommer i løpet av året.

Gretchen Lowell, kalt Beauty Killer, har begått utallige bestialske mord, og hun elsker det. Hun elsker å knekke ribbein ved å slå en spiker i det og hun nyter å helle avløpsrens i ofrene sine. Alt beskrevet i minste detalj av Chelsea Cain, og etter å ha lest bøkene er det ikke vanskelig å skjønne at hun takker mannen sin for at han fortsatt elsker henne. Jeg ville også blitt skeptisk hvis jeg bodde i samme hus med en som kunne skrive om slike forferdelige mord. 

Archie har selv vært offer for Beauty Killer, men slapp fra det med livet i behold. Likevel hadde kanskje det mest behagelige vært å få dø, for Lowell terroriserer Archie. Archie er egentlig sykemeldt etter sist møte med Gretchen, og hans mentale helse er så absolutt ikke i orden. I ”Hjerterått” blir en collegestudent funnet død i en robåt med et åpent hull i magen. Rettsmedisineren bekrefter at milten har blitt fjernet mens offeret fortsatt var i levende live. Både media og det lokale politiet konkluderer med at det er den Gretchen Lowell som dreper igjen. Hun er på rømmen fra fengselet, og milten er et av hennes signaturtrekk. Likevel blir det mistenkt at det er en copycat som står bak mordene, for det florerer av fansider som opphøyer Gretchen, av sekter som prøver å skade seg selv slik at de ser ut som et av hennes ofre. Og media elsker å klistre det vakre ansiktet hennes på forsiden, som morder, som moteikon, som ”Woman of the year”, som den perfekte og kone og så videre. I jakten på morderen og på Gretchen blir Archie også forfulgt av en meget merkelig mann.

Befruktning til besvær

DVD: The Switch – Pappa på boks (2010)

Terning: 4

Wally (Jason Bateman) og Kassy (Jennifer Aniston) er tidligere kjærester, men har funnet ut at de passer bedre som bestevenner. Likevel vurderer hun ikke å spørre Wally når hun er på utkikk etter sæddonor, og da tennes sjalusien som ild i tørt gress. Det blir ikke rent få forviklinger av at Wally bytter ut sæden til Kassys donor på Kassys befruktningsfest i et sjalusianfall som er blandet med store mengder alkohol.

Den gravide Kassy flytter hjem til hjembyen for at barnet skal få vokse opp i tryggere omgivelser, og blackouten til Wally er totalt. Helt til syv år senere når Kassy og sønnen Sebastian kommer til New York. Det går sakte, men sikkert opp for Wally at lille Sebastian har mange likhetstrekk med han selv, blant annet en enorm pessimisme, skepsis og en god del nevrotiske trekk. Sebastian liker stort sett ingen, men han og Wally utvikler et godt forhold samtidig med at Kassy utvikler et godt forhold med mannen som opprinnelig var donor.

Filmen er mer vinklet på Wally enn på Kassy, men likevel er det kanskje akkurat det som gjør den litt morsom, for Jason Bateman at gjør en god jobb. Scener som pannekakesteking med dusjhette på hodet fordi han har hjulpet Sebastian å bli kvitt lus er det absolutt latterfaktor på.

På tross av kjente skuespillere er det Bryce Robinson, gutten som spiller Sebastian, som trekker denne filmen minst et terningkast opp helt av seg selv. Han er en sutrete bedreviter som mange sikkert vil synes er maks irriterende og absolutt ikke sjarmerende. Jeg er litt motsatt, og jeg lo meg glugg i hjel av denne gutten, for jeg synes det er helt topp med folk som klarer å irritere vettet av andre!